Luftkvalitet er viktig for god lungehelse

Innendørs luft av dårlig kvalitet, som følge av dårlig ventilasjon, mugg eller fukt, er ofte knyttet til økte astmaplager. Røyking og luftforurensning påvirker også lungehelsen negativt. Ulike yrkeseksponeringer kan også utløse eller forårsake astma.

Personer med astma er ekstra følsomme for luftforurensning, som kan fungere som en såkalt trigger². Å arbeide for bedre luftkvalitet gagner hele samfunnet, men er spesielt viktig for personer med astma. Bedre luftkvalitet kan også redusere risikoen for at barn utvikler astma⁷.

For noen kan et astmaanfall eller en midlertidig forverring utløses av irriterende stoffer eller andre påvirkninger på lungene.

Vanlige triggerfaktorer inkluderer:

• Røyk
• Eksos
• Sterke dufter
• Fysisk anstrengelse
• Værforhold som kald, tørr eller fuktig luft

Den som har allergisk astma kan også reagere på:

• Pollen
• Pelsdyr
• Husstøvmidd

Med en godt behandlet astma reagerer lungene mindre kraftig på triggere².

Forkjølelser er luftveisinfeksjoner som oftest skyldes virus, hvor rhinovirus er den vanligste årsaken. Virusinfeksjoner kan også føre til akutte luftveisplager og forverring av astma hos både voksne og barn. Hos personer som kun har astmasymptomer under forkjølelse, kalles dette noen ganger for forkjølelsesastma.

Ved overvekt får lungene mindre plass i brystkassen, samtidig som kroppen trenger mer oksygen ved en høyere kroppsvekt. Problemer med andpusthet er betydelig vanligere blant kvinner, noe som antas å skyldes at kvinner normalt har mindre lunger enn menn. Overvekt er en risikofaktor for å utvikle astma.

Hvis du er overvektig, kan et vekttap redusere pustebesvær og lindre astmasymptomer. I tillegg kan regelmessig fysisk aktivitet, for eksempel utholdenhetstrening og styrketrening to ganger i uken, gi enda bedre kontroll over symptomene².

Astma kan forverres rett før eller under menstruasjonen, noe som kalles perimenstruell astma. Hos kvinner med astma kan man ofte se dårligere lungefunksjon (målt med PEF) og flere symptomer før eller under menstruasjon. Omtrent 30-40% av personer med astma som har menstruasjon opplever dette, men det er et mønster som lett kan overses⁹. Å føre dagbok over symptomer og PEF og sammenligne dette med menstruasjonssyklusen kan være nyttig for å oppdage om det er en sammenheng.

Husk også at noen personer med astma kan oppleve forverring av symptomer ved bruk av vanlige antiinflammatoriske medisiner mot menssmerter. Å forstå hva som påvirker astmaen, gjør det lettere å få kontroll over den.

Thunderstorm astma (tordenværsastma) begynte å bli diskutert på 1980-tallet, etter at et uventet stort antall mennesker søkte medisinsk hjelp for astmasymptomer etter et omfattende tordenvær i Storbritannia. Det største utbruddet av tordenværsrelaterte astmasymptomer inntraff på en varm vårdag i Melbourne, Australia, i 2016. Tordenværet raste inn rundt klokken fem på ettermiddagen, og en time senere begynte helsevesenet å motta meldinger om forverrede luftveissymptomer. Innen 30 timer hadde akutte sykehusinnleggelser på grunn av astmasymptomer økt med 992%¹⁰. Det som antas å være årsaken, er at tordenværet øker konsentrasjonen av pollen, og at partiklene i luften finfordeles slik at flere partikler når lungene¹¹.

Hendelser som den i Melbourne er heldigvis sjeldne, men tordenvær kan fortsatt forverre symptomer under pollensesongen, også i Norden¹². Å følge med på pollenvarsler, behandle pollenallergi og ha astmamedisiner lett tilgjengelig er viktig under alle værforhold.