Hva er astma?
Astma er vår vanligste luftveissykdom og skyldes en kronisk betennelse i slimhinnene i luftveiene. Betennelsen gjør at lungene reagerer lettere på irriterende stoffer i luften eller andre belastninger. Omtrent 500 000 tusen nordmenn har astma, de fleste har milde plager.
Hvordan astma påvirker luftveiene
Luftveiene går fra luftrøret og inn i lungene, der fortsetter de å dele seg opp i stadig mindre luftveier. Siden luftveiene forgrener seg, kalles de noen ganger luftveistrær. De større luftveiene inneholder brusk for å holde rørene utspent.
De minste luftveiene har svært tynne vegger uten brusk. Lengst ut i lungevevet ender de tynne luftveiene i lungeblærer. Ved astma oppstår det problemer med betennelse og begrenset luftstrøm langs hele luftveiene, også i de små luftveiene.
Hva er årsaken til astma?
Astma skyldes en kronisk betennelse i slimhinnene i luftveiene. Eksakt hva som utløser astma, er ikke helt klart, men både arvelige faktorer og miljøfaktorer spiller en rolle. Betennelsen gjør at slimhinnene hovner opp, noe som gjør det vanskelig for luften å strømme gjennom lungene. I tillegg blir slimhinnene ekstra følsomme på grunn av betennelsen, og det dannes ofte mer slim i luftveiene 2.
Astma er en sykdom med mange undergrupper
Astma kan være allergisk eller ikke-allergisk
Allergisk astma er den astmatypen som er lettest å gjenkjenne. De fleste med allergisk astma utvikler sykdommen som barn eller ungdom. Ofte finnes det allergisykdommer i familien, som eksem, høysnue (allergisk rhinitt) og overfølsomhet mot for eksempel matvarer. Astmaplager kan variere med årstidene, og for pollenallergikere gir pollensesongen ofte forverrede astmasymptomer. For å oppnå bedre kontroll over astmaplagene er det avgjørende at både allergien og astmaen behandles effektivt.
Noen har astma uten allergi, kjent som ikke-allergisk astma. Da kan tobakksrøyk, kald luft eller fysisk anstrengelse utløse anfall eller forverring. Ikke-allergisk astma er vanligere hos voksne og rammer oftere kvinner enn menn2.
Astma kan debutere i voksen alder
Noen utvikler astma først i voksen alder, dette er vanligere blant kvinner. Astma som debuterer sent, er som regel ikke-allergisk og kan være mer utfordrende å behandle2.
Astma kan forverres eller utløses av såkalte triggere.
Les merHvordan diagnostiseres astma?
Astma diagnostiseres basert på en kombinasjon av symptomer og tester av lungefunksjonen2. Spirometri er den mest brukte testen for å måle lungefunksjonen. Selv om spirometri kan vise normale resultater, kan man fortsatt ha astma. Derfor brukes ofte PEF-måling i tillegg.
PEF (Peak Expiratory Flow) måler maksimal utåndingshastighet og utføres hjemme morgen og kveld over to uker. Andre tester kan være nødvendige for å utelukke andre diagnoser2.
Selvtest
En velbehandlet astma betyr at du slipper forverringsepisoder, nattlige plager og ubehag ved anstrengelse.
Test om astmaen din er godt behandlet!
Når skal man oppsøke lege?
Hvis du tror du har astma, ta kontakt med fastlegen din for utredning.
Hvis du har astma og får behandling, men fortsatt har symptomer, ta kontakt med fastlegen din for å finne en behandling som fungerer for deg.
Hvis du plutselig får forverret pustebesvær og den luftveisutvidende medisinen din ikke hjelper, bør du søke hjelp umiddelbart. Ring 113.
Spørsmål og svar
Både astma og KOLS gir luftveissymptomer som hoste, pustebesvær, slimdannelse og pipelyder i brystet, noe som kan gjøre det vanskelig å vite om det er astma eller KOLS. Det er også mulig å ha både astma og KOLS samtidig. Mens astma kan ramme både barn og voksne, er det sjelden at KOLS oppstår før 40-årsalderen. Den største forskjellen er at lungefunksjonen ved astma kan veksle mellom normal og nedsatt, mens lungefunksjonen ved KOLS gradvis forverres over tid. Pustebesværet ved KOLS skyldes ofte at det er vanskelig å få nok oksygen når lungeblærene er skadet. Vil du lære deg mer om KOLS? Besøk vår nettside: www.omkols.no
For å finne ut om du har astma, må du gjennomgå en utredning hos en lege. Utredningen inkluderer en lungefunksjonsmåling med spirometri, men flere tester kan være nødvendige for å utelukke andre diagnoser. Det er også viktig å kartlegge hvilke symptomer du har og hvor ofte de oppstår2.
Nei, men røntgen av lungene kan noen ganger være en del av astmautredningen for å utelukke andre diagnoser.
En PEF-måler er et lite måleapparat som ser ut som et kort, tykt rør. Den kan brukes hjemme for å følge med på astmaen, enten under utredning eller for å overvåke behandlingen. PEF står for Peak Expiratory Flow, som kan oversettes til maksimal utåndingshastighet, altså hvor mange liter per minutt en rask og kraftig utånding inneholder. Å måle lungefunksjonen regelmessig med en PEF-måler kan gjøre det lettere å oppdage en forverring tidlig2.
Årsaker til astma
Akkurat hva som forårsaker astma er ikke klart, men både arvelige og miljømessige faktorer spiller en rolle2.
Tegn på astma
Typiske symptomer på astma er pustebesvær, trykk i brystet, pipende pust og langvarig hoste2. Mange astmasymptomer som natthoste, harking og pipende pust skyldes problemer med de små luftveiene3. Du skal ikke akseptere astmasymptomer, da det går an å kontrollere sykdommen. I dag er det mulig å individualisere behandlingen slik at man reduserer risikoen for symptomer. Ta vare på lungene dine.
Les mer om astma
Astmakontroll og behandling
Med bedre kunnskap om astma og hvordan man kan forbedre sin lungehelse, er det lettere å ta kontroll over sykdommen sin2.
Les mer