Å vite mer hjelper!
Alle som har astma anbefales å få pasientopplæring for å få bedre kunnskap om sykdommen. Snakk med helsepersonell for å få veiledning og mer informasjon. Den som har kunnskap og evne til å håndtere både sykdommen og behandlingen, har bedre forutsetninger for å oppnå behandlingsmålene.
Behandlingsplan
Siden astma er en sykdom som kan svinge fra gode og dårligere perioder, kan det være nødvendig å justere dosen basert på symptomer. Da er det nyttig å ha en skriftlig behandlingsplan som beskriver hvilke medisiner du skal ta, hvor ofte de skal tas, og hvordan dosen skal justeres basert på symptomer, infeksjoner og allergier2. Du kan be om en slik plan fra legen din eller din astma/KOLS-sykepleier. Råd om fysisk aktivitet hvis du er allergisk, råd om hvordan du kan forebygge allergiplager, kan også inngå i behandlingsplanen.
Oppfølging hos fastlegen
Astma er en sykdom som varierer over tid. Derfor er det viktig å ha regelmessig oppfølging hos legen for å diskutere symptomer, behandling og følge med på lungehelsen. Ved forverringer er det bra at dette følges opp med legen etter 2-3 uker1, 3.
Det kan føles forskjellig
Symptomene kan oppleves ulikt fra person til person. Det er viktig å sette seg inn i sykdommen og bli ekspert på sin astma 2.
Behandling ved astma
I dag finnes det flere gode behandlingsalternativer for astma. Likevel er det vanlig med dårlig kontrollert astma – 4 av 10 sliter med symptomer, mange av dem unødvendig. En forklaring kan være at man ikke tar medisinene sine som forskrevet, kanskje fordi man har akseptert å leve med plagene. Plagene kan varier over tid, og derfor er det viktig å forstå hvordan behandlingen bør tilpasses etter hvor plagsomme symptomene er2. Per i dag finnes det ingen kurativ behandling, men med riktig behandling kan de fleste bli symptomfrie og leve uten begrensninger.
Astma inhalatorer
De fleste med astma får behandling som tas via inhalert luft ved hjelp av en inhalator. Dette gjør at medisinen kan virke lokalt, altså direkte på lungene, for å redusere betennelse (kortison) eller åpne bronkiene (luftveisutvidende).
Inhalatorene kan inneholde enten væske/spray eller pulver. Noen inhalatorer kombinerer både betennelsesdempende medisiner og én eller to bronkodilatorer (luftveisutvidende midler). De forskjellige inhalatorene brukes på forskjellige måter, så det er viktig å lære riktig inhalasjonsteknikk for å få best mulig effekt av behandlingen2.
Forebyggende medisiner som demper betennelsen
Forebyggende behandling er en viktig del av astmabehandlingen, den inhaleres regelmessig for å redusere betennelsen i luftveiene. Dosen kan justeres opp eller ned, avhengig av hvor plagsomme symptomene er2. For noen er det tilstrekkelig å bruke den i perioder, for eksempel ved forkjølelse, mens andre trenger å ta den daglig.
Luftveisutvidende medisiner
Luftveisutvidende medisiner hjelper musklene i luftveiene med å slappe av, slik at det blir lettere å puste. De kan tas både daglig eller ved behov, for eksempel før fysisk aktivitet eller for å behandle et astmaanfall. Hvis du merker at du ofte trenger denne medisinen, kan det være et tegn på at astmaen din ikke er godt behandlet2. Ta kontakt med legen din.
Ved forverringer
Det er vanlig at astmaen blir verre ved luftveisinfeksjoner, og at dosen da midlertidig kan måtte økes. Noen ganger kan det være nødvendig med ytterligere medisiner ved forverringer. Det er en god idé å ha en skriftlig behandlingsplan, slik at man vet hva man skal gjøre hvis astmaen forverres2.
Vær oppmerksom på følgende:
Våkner du om natten med hoste?
Bruker du luftveisutvidende astmamedisin oftere enn vanlig?
Får du varierende resultater når du måler PEF?
Opplever du tegn på at astmaen din forverres?
Andre tiltak du kan gjøre
Fysisk aktivitet
Fysisk aktivitet forbedrer kondisjonen og lungefunksjonen, og bidrar til bedre livskvalitet. En god grunnbehandling forebygger også problemer under anstrengelse. For noen kan det være nyttig å bruke luftveisutvidende medisiner 10-20 minutter før trening, samt å varme opp ordentlig2.
Unngå overvekt
Overvekt er en risikofaktor for å utvikle astma. Hvis du er overvektig, kan et vekttap redusere pustebesvær og lindre astmasymptomer. Hvis du i tillegg trener to ganger i uken (utholdenhetstrening og styrketrening), kan det gi enda bedre kontroll over symptomene2.
Spørsmål og svar
For å forebygge og redusere plager på sikt er det viktig å bruke betennelsesdempende medisiner som reduserer inflammasjon i luftveiene. Siden astma varierer i perioder, kan medisineringen måtte justeres opp eller ned avhengig av symptomene. Ved pustevansker eller før fysisk anstrengelse brukes også rasktvirkende luftveisutvidende medisiner for å lette pusten. Luftveisutvidende medisiner kan også være langtidsvirkende og inngå som en del av vedlikeholdsbehandlingen.
Vedlikeholdsbehandling for astma inneholder kortison og reduserer betennelsen i luftveiene. Dette minsker risikoen for pustebesvær, men krever regelmessig bruk. Ved akutte plager trekker luftveiene seg sammen og reagerer med muskelspasmer, noe som motvirkes av den luftveisutvidende astmamedisinen. Denne åpner luftveiene på bare noen få minutter.
Noen med astma klarer seg uten vedlikeholdsbehandling eller kan klare seg med behandling kun når det er risiko for forverring (for eksempel om vinteren hvis astmaen utløses av kald luft, ved forkjølelse eller under pollensesongen for de som er allergiske). Astma er en sykdom som blir bedre og verre i perioder, og det er viktig å forstå når behandlingen bør økes eller reduseres. Siden astmaanfall kan være livstruende, selv ved mild astma, er det viktig å ta symptomene på alvor og ha en plan for å få kontroll over astmaen2.
Hoste er et vanlig tegn på forverret astma og pleier å være verre om natten. Hvis du har vanskeligheter med å puste og føler deg sliten og utmattet, kan det også være et tegn på at tilstanden forverres. Pusten kan føles tyngre enn vanlig, og det kan hvese eller pipe når du puster ut. Hvis du trenger å bruke hurtigvirkende medisiner oftere enn to ganger i uken, er det også et tegn på at astmaen ikke er under kontroll2.
Forhåpentligvis har du fått en behandlingsplan som du kan følge ved forverringer. Hvis ikke, bør du rådføre deg med legen din. Du kan trenge å øke medisineringen midlertidig og unngå faktorer som utløser astmaen. Hvis du har allergisk astma, er det også viktig å behandle allergiene dine2.
Sjekk at du bruker riktig teknikk for den eller de inhalatorene du bruker2. Kontakt legen din for å finne en medisinering som hjelper deg.
Hvis du tror at du kan ha astma, kontakt fastlegen din for utredning.
Et astmaanfall kan være livstruende, uavhengig av om du har mild eller alvorlig astma. Hvis du plutselig får problemer med å puste og medisinene dine ikke hjelper, er det kritisk. Ring 113.
PEF står for Peak Expiratory Flow, som refererer til maksimal utåndingshastighet, det vil si hvor mange liter luft en rask og kraftig utånding inneholder. En PEF-måler kan brukes hjemme for å vurdere lungefunksjonen, enten for å undersøke astmaen eller for å følge opp behandlingen. Regelmessig måling av lungefunksjonen med en PEF-måler kan gjøre det lettere å oppdage en forverring tidlig.
Feil inhalasjonsteknikk og utilstrekkelig bruk av forebyggende astmamedisiner bidrar til dårlig kontrollert astma2. Det er også vanlig å ikke ønske å være syk og å motsette seg å begynne med medisiner mot sykdommen. Med bedre kunnskap om sykdommen og behandling er det lettere å oppnå astmakontroll.
Hva er astma?
Astma er vår vanligste luftveissykdom, og man regner med at omtrent én av tyve voksne i Norge har en astmadiagnose (Astma og allergi – FHI ). De fleste opplever milde plager1. Ved astma er luftveiene i lungene kronisk betente, noe som gjør dem mer følsomme for irriterende stoffer i luften eller andre belastninger.
Les mer om astma her
Tegn på astma
Typiske symptomer på astma er pustebesvær, trykk i brystet, pipende pust og langvarig hoste2. Mange astmasymptomer som natthoste, harking og pipende pust skyldes problemer med de små luftveiene3. Du skal ikke akseptere astmasymptomer, da det går an å kontrollere sykdommen. I dag er det mulig å individualisere behandlingen slik at man reduserer risikoen for symptomer. Ta vare på lungene dine.
Les mer
Årsaker til astma
Akkurat hva som forårsaker astma er ikke klart, men både arvelige og miljømessige faktorer spiller en rolle2.
Les videre